Vaskeri-booking

mandag 31. mars 2014

Naboklager

Fra tid til annen mottar styret klager fra en nabo på en annen nabo. Her vil vi orientere om hvordan styret ønsker at klager skal bli håndtert.

Prøv å løs det selv
All konfliktløsning lykkes best dersom man prøver å finne en løsning på laveste nivå først. Derfor ber vi alle om å klage direkte til naboen det gjelder før styret kontaktes. Den mest vanlige klagen vi får, er om støy av ulik karakter. Start først med å henvende deg til naboen det gjelder. Da sikrer du at det er riktig nabo! Støy forplantes lett i bygget og vi har opplevd mer enn en gang at det er feil leilighet som påklages.

Det generelle inntrykket er at alle som har fått en klage mot seg, mye heller ønsker at man hadde tatt det opp direkte med en gang. Støy er ofte av forbigående karakter og det bør tas opp der og da, og ikke lenge etterpå via styret.

Skriftlig henvendelse til styret
Dersom du har forsøkt å snakke med naboen, og det mot formodning ikke har hjulpet, da kan du ta saken videre til styret. Vi tar gjerne i mot telefoner eller SMS for å diskutere saken, men klagen må komme på e-post eller på brev.

Styret må ha det skriftlig for at man skal unngå misforståelser og for at saken skal bli fulgt opp på en god måte. Vi vil ha en beskrivelse som er detaljert og som gjerne inneholder dato, tidspunkter og angivelse av hva som har skjedd.
Du må også la det fremkomme av klagen at du har forsøkt å ta opp saken med naboen. Dersom du ikke har tatt det opp med naboen, vær forberedt på at styret sender saken tilbake til deg.

Styret tar kontakt
Styret vil så ta kontakt med leiligheten det klages på. Den vil bli underrettet over hvilke forhold det er klaget på og bedt om et tilsvar på klagen.

Videre oppfølging
Etter dette er det normale er at det blir ro om saken. Klager blir orientert om tilsvaret og saken stopper ofte der. Forutsetningen er imidlertid at man på forhånd har tatt opp saken direkte og formulert en god skriftelig klage.
Dersom det mot formoding ikke blir ro, så kan man følge opp med en ny klage. Avhengig av alvorlighet kan styret eskalere saken ved å for eksempel gi en advarsel. I de virkelig alvorlige sakene vil det kunne være det første steget til et salgspålegg.

Hvor går grensen? Hva kan det klages på?
Husordensreglene sier: "Det skal være mest mulig ro i leilighetene mellom kl 2300–0600 på hverdager.  Støyende arbeid ved oppussing av leilighet skal skje mellom kl 0700-20.00 på hverdager og 0900-2000 i helgene. Musikkundervisning og øvelser tillates kun etter avtale og samtykke med naboer i leiligheten over, ved siden og under, samt etter tillatelse fra styret."

Ordlyden i husordensreglene  har flere likeheter med det som står i politivedtektene for Oslo § 2-1: "På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige ro og orden. Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero etter kl. 23.00 og til kl. 06.00."

Det kan altså bety at uønsket støy i noen tilfeller også er en sak for politiet. De vil dersom de har kapasitet, rykke ut på meldinger om husbråk og lignende. Det har de også gjort.

I de mer vanlige tilfellene snakker vi om at man må vise hensyn til naboene. For eksempel å unngå å sette på vaskemaskiner sent, eller å sette i gang med støvsuging når folk normalt har lagt seg. Om natten høres alt bedre enn på dagtid. I tidligere saker har det vært klager på smelling av dører, krangling og tramping på gulvet. Alt slik forplanter seg lett i bygget.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar